Hva er en ukeplan?

Kommer du aldri igjennom det du har planlagt i løpet av uka? Plages du av mye dårlig samvittighet eller stress, og glemmer viktige datoer og møter? Sliter du med å skille mellom studier og fritid? Ikke fortvil. Ved å bruke ukeplanen som et aktivt verktøy kan du dele opp et stort mål ned til små delmål. Målet med ukeplanen er en produktiv studiehverdag med mindre stress og dårlig samvittighet, jevn arbeidsfordeling utover semesteret, og god samvittighet mellom øktene.

Hvorfor er ukeplan nyttig?

Det er flere grunner til at en god ukeplan er nyttig. Her er noen av dem.

  • Du får oversikt. Du må finne ut når forelesninger er, om det er noen arbeidskrav, innleveringer eller møter. Ved å bruke ukeplanen til å holde oversikt kan du unngå overraskelser og stress. Det blir også synlig hvor mye tid du har til selvstudium etter at du har skrevet opp alt det obligatoriske.
  • Du trenger ikke å huske alt i hodet til enhver tid.
  • Du opplever lettere mestring. Det gir en god følelse når du kan stryke ut oppgaver du er ferdig med, og det blir lettere å se at alle små oppgaver leder mot et større mål. Mestring gir motivasjon.
  • Du slipper å bruke viljestyrke hver dag. Det er lett å bli sliten i viljestyrken. Lar du ukeplanen styre arbeidsøktene, og får til å innføre en rutine for deg selv, så trenger du ikke føle deg tipp topp motivert for å få gjort det du skal.
  • Du skaper et skille mellom studier og fritid. Hvis du jobber når du har planlagt å gjøre det, er det lettere å ta fri med god samvittighet. Da slapper du bedre av og får restituert deg bedre.

Slik lager du en realistisk ukeplan

Du har kanskje prøvd å lage ukeplan før, men opplevd at det aldri gikk helt som du planla? Kanskje det til og med gjorde deg mer stresset?Kunsten med en god ukeplan, er å få den gjennomførbar. Hvis du aldri kommer i mål, kan planen virke mot sin hensikt og gjøre deg mer stresset, selvkritisk og demotivert.

Begynn slik:

  • Skriv ned forelesninger og annet obligatorisk oppmøte for den kommende uka.
  • Før opp planlagte møter, kollokviegrupper og annet. Husk å føre inn reisetid.
  • Før opp når du skal trene, jobbe, gå på korøvelse eller andre ting du har lyst til å prioritere.
  • Før inn når du skal studere på egenhånd. Når passer det for deg å lese? Hva skal du lese? Ha et realistisk bilde av hva du kan få tid til.
  • Skriv ned antall timer, for eksempel fra klokken 9.00 – 11.30, og ikke antall sider. Det er vanskelig å vite på forhånd hvor lang tid det tar å gjøre en oppgave eller lese en artikkel. Selv om du ikke rakk å bli ferdig med en artikkel, har du likevel gjort din planlagte innsats.
  • Før opp når du skal ha fri, både hver kveld og i helgene. Hjernen din trenger å hvile og det gjør den når du tar fri med god samvittighet. God kvalitet på fritid gjør at du også presterer bedre dagen etter.

Hvordan lykkes med ukeplanen?

Jo tidligere du kommer i gang med en slik rutine, desto større er sjansen for at du lager deg gode arbeidsvaner med balanse mellom studier og fritid. Husk at det tar tid å lykkes.Ikke gi deg selv om den første uka ikke gikk slik du hadde planlagt. Se heller på hva som ble galt, og om du kan lære av det. Hadde du planlagt for mye? Vi er ofte tidsoptimister, og det er lett å kjøre på med for mange planer.

Husk at målet er en produktiv studiehverdag med mindre stress og dårlig samvittighet. Jevnt og trutt arbeid fordelt utover semesteret, med samvittighetsfri fri mellom øktene, er den beste oppskriften for å nå dette. Lykke til!SiO Helse arrangerer flere gratis kurs om studiemestring hvert semester. Se oversikt og meld deg på her.Les også denne artikkelen om dårlig samvittighet.