Artikkelen er et resultat av et intervju med en treningsglad bekjent, som i en periode måtte ta et oppgjør med eget treningsregime. Her forteller han sin historie:

For meg startet det nok med at jeg var misfornøyd med hvordan jeg selv så ut. Jeg har alltid vært veldig tynn og har fått høre det mye i løpet av barndommen og ungdomsskolen. Etter hvert som jeg begynte å trene og se fremgang, og ikke minst så alle på Instagram og Tiktok som var bedre enn meg, ble jeg inspirert til å øke treningsmengden, gå på dietter, spise mer proteiner og bli mer seriøs i mine treningsprogram.

Når er det bra nok?

Problemet kom når den innledende mestringsfølelsen ble erstattet av skyldfølelse for ikke å trene nok. Den kunne komme selv om jeg hadde trent fire ganger den uka, fordi det ikke var fem. Dessuten var progresjonen raskest i starten, etter hvert som jeg kom i form, ble det vanskelig å kjenne på samme progresjon. Jeg tenkte ofte at min progresjon var tregere enn «alle andre» som jeg fulgte på sosiale medier.

Alt stresset og presset rundt, gjorde at det ble veldig slitsomt og jeg begynte å bli veldig opptatt av riktig mat og riktig trening. Det var vel egentlig på denne tiden jeg innså at selv om jeg liker å trene, er det ikke sunt for meg å basere hele livet mitt rundt det.

Treningsinfluensere – både motiverende og stressende

Feeden min var full av treningsinfluensere, og i utgangspunktet gjorde det meg skikkelig motivert, jeg fant motivasjon til å trene når jeg egentlig ikke ville. Etter hvert kunne jeg merke at en egentlig god følelse etter trening, ble erstattet med mer misnøye, når jeg så på andres framgang på sosiale medier. Det ble lett å få inntrykk av at jeg ikke var god nok og burde ha trent hardere eller spist mer proteiner og lignende.

Sosiale medier viser ikke hele historien

Det folk legger ut, er dem på sitt beste. Treningsinfluensere har også dårlige dager, men de dagene ser som regel ikke vi følgerne, dermed ser det ut som disse folkene har perfekte liv med perfekt progresjon.

Mitt tips er å fokusere mindre på hva andre gjør og være mer fornøyd med det man selv får til på treningssenteret. Lettere sagt enn gjort selvsagt, men det er det beste tipset jeg har. Man må forsøke å være fornøyd med sin egen progresjon, uansett hvor treg den er og hvor fort det virker som alle andre får det til. Vi trener ikke for å slå alle andre, men for å bli litt bedre enn vi selv var i går. Du bør like å trene, fordi det gir deg noe, ikke bare for å bli som noen (uoppnåelige) andre. Bruk treningsinfluensere for å få inspirasjon, men du burde ikke sammenligne deg med noen som har trening som fulltidsjobb.